• Borgen Advokatar

Vil nytt lovforslag forhindre konkurs for levedyktige selskaper?

Av advokat Eline Aarskog


HVORFOR KOMMER DET ET NYTT LOVFORSLAG?

Regjeringen har foreslått en ny midlertidig lov om gjeldsforhandling, som de håper skal bidra til at flere bedrifter som i utgangspunktet er levedyktige, skal unngå konkurs.

Selv om lovforslaget er kommet som en konsekvens av covid-19-utbruddet, gjelder den generelt, og ikke kun selskaper som har økonomiske problemer på grunn av covid-19-utbruddet. Loven som er foreslått er midlertidig. Lovgiver hadde derimot, allerede før covid-19-utbruddet, startet arbeidet med å utarbeide nye regler om gjeldsforhandling, som i større grad kunne oppfylle formålet om å hindre at levedyktige bedrifter går konkurs. Regjeringen ønsker derfor at det senere skal vedtas en ny lov som tar utgangspunkt i reglene som nå er foreslått.

I det nye lovforslaget, er ordet gjeldsforhandling blitt erstattet med «rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandling». Hensikten er ifølge lovforarbeidene, «å understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen».

KORT OM REKONSTRUKSJONSFORHANDLINGER I PRAKSIS IHT LOVFORSLAGET

Rekonstruksjonsforhandlinger skal kunne åpnes etter en begjæring til retten, fra selskapet selv eller en kreditor. Dersom retten åpner rekonstruksjonsforhandlinger, oppnevnes det en rekonstruktør (en advokat) og et kreditorutvalg, disse utgjør til sammen rekonstruksjonsutvalget. En av oppgavene til dette utvalget, er å gjennomgå selskapets økonomiske drift, inkludert kartlegge samtlige av selskapets eiendeler og forpliktelser.

Innen 4 uker etter åpning av rekonstruksjonsforhandlinger skal selskapet fremlegge et utkast til rekonstruksjon av virksomheten. Utkastet fremlegges for kreditorene for uttalelse. Dette gjøres i et fysisk møte, elektronisk eller skriftlig. Dersom ikke flertallet av kreditorer, regnet etter beløp, forkaster utkastet, fortsette forhandlingene med utgangspunkt i utkastet. Dersom utkastet ikke får nødvendig tilslutning, skal rekonstruktøren, i samarbeid med selskapet, utarbeide og fremsette nye utkast ovenfor kreditorene.

Når rekonstruksjonsutvalget finner at det er utsikt til at selskapet vil kunne oppnå en rekonstruksjon, skal rekonstruksjonsutvalget bistå selskapet med å utarbeide et forslag til rekonstruksjon. Deretter skal kreditorene stemme over forslaget.

Forslaget kan vedtas som en frivillig rekonstruksjon, som vil si at samtlige kreditorer som omfattes vedtar forslaget. Alternativt kan forslaget vedtas som en rekonstruksjon med tvangsakkord, som vedtas ved at minst 50 % av kreditorene samtykker til forslaget, i tillegg til at forslaget godkjennes av retten.

Forslag til rekonstruksjon kan ifølge lovforslaget bl.a. være:

1. betalingsutsettelse (frivillig moratorium)

2. prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord)

3. at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (frivillig akkord ved konvertering)

4. overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten at

skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse)

5. overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot

at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen

(frivillig likvidasjonsakkord)

6. en kombinasjon av disse ordninger, og eventuelt i kombinasjon med andre tiltak.

NOEN AV DE VIKTIGSTE ENDRINGENE, I FORHOLD TIL NÅVÆRENDE LOV

Som nevnt inneholder lovforslaget en del endringer, for å i større grad hindre at levedyktige selskaper går konkurs. Dette gjelder bl.a. følgende endringer:

1. Endring i tidspunktet for åpning av rekonstruksjonsforhandlinger, og hvem som kan kreve dette

Det skal kunne åpnes rekonstruksjonsforhandlinger på et tidligere tidspunkt enn det gjeldende regler for gjeldsforhandling tillater.

Etter gjeldende lov, kan gjeldsforhandlinger ikke åpnes før selskapets økonomiske situasjon er så dårlig at selskapet ikke lenger kan dekke sine forpliktelser, dvs. når selskapet er illikvid. Det er også kun selskapet selv som kan begjære åpning av gjeldsforhandlinger.

Ifølge det nye lovforslaget skal selskapet selv kunne begjære åpning av rekonstruksjon dersom selskapet «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». I tillegg kan kreditorer begjære åpning av rekonstruksjon dersom selskapet er illikvid.

Det er også viktig å være oppmerksom på at lovforslaget stiller krav om en mer omfattende begjæring om rekonstruksjon fra selskapet, enn det som gjelder etter nåværende regler.

2. Det skal bli enklere å få/stille sikkerhet for "rekonstruksjonskostnader"

Det skal bli enklere å få/stille sikkerhet for kostnadene ved å finansiere driften av selskapet mens rekonstruksjonsforhandlingene pågår, og for kostnadene ved selve rekonstruksjonen (slik som kostnader til rekonstruktør, m.m.). Dette gjøres ved at:

I. Lån til slike kostnader kan sikres med pant i selskapets varelager, driftstilbehør og utestående fordringer. Dette pantet skal ha prioritet foran samtlige andre kreditorer.

II. Långiver, som har gitt lån til slike kostnader, får et legalpantekrav på 5 % i samtlige eiendeler som selskapet har pantsatt til sikkerhet for sin gjeld. Også dette pantet skal ha prioritet foran samtlige andre kreditorer.

3. Skatte- og avgiftskrav skal ikke alltid ha prioritet foran de øvrige krav

Etter dagens regler, skal bl.a. skatte- og avgiftskrav, dekkes fullt ut i forbindelse med en gjeldsforhandling. Det vil si at slike krav aldri omfattes av selve gjeldsforhandlingen.

Ifølge lovforslaget kan det, dersom det er «hensiktsmessig», gjøres unntak fra statens fortrinnsrett på å få dekket krav på skatter og avgifter før andre krav, i forbindelse med rekonstruksjonsforhandlinger. Dette gjelder kun rekonstruksjon på grunn konsekvensene av covid-19-utbruddet. Årsaken er at dette skal motvirke at slike krav hindrer muligheten for rekonstruksjon som trengs på grunn av covid-19-konsekvensene.

4. Krav til hvor stor dekning kreditorene må få, endres

Det nye forslaget har ikke med det nåværende kravet til at samtlige kreditorer må få lik dekning, dersom det vedtas en frivillig rekonstruksjon. På en annen side må samtlige kreditorer godkjenne et slikt forslag, slik at samtlige kreditorer da også har godkjent forskjellsbehandlingen.

Det nye lovforslaget har ikke med det nåværende kravet om at kreditorene må få en minimumsutbetaling, dersom det skal kunne vedtas tvungen tvangsakkord.

5. Gjeld skal kunne konverteres til egenkapital

I lovforslaget foreslås det at rekonstruksjonen skal kunne innebærer konvertering av gjeld til egenkapital. På den måten får kreditorene en eierandel i selskapet, istedenfor en utbetaling i kontanter. Dette kan være hensiktsmessig, siden selskaper under rekonstruksjon ofte mangler likvide midler til sine kreditorer. I tillegg kan dette bidra til at kreditorene får en andel av et eventuelt senere overskudd, som kompensasjon for manglende tilbakebetaling av gjeld.

En slik konvertering til egenkapital skal i utgangspunktet kun gjelde for de kreditorene som samtykker til dette. Retten kan derimot, bestemme at en slik løsning også skal gjelde for samtlige kreditorer, dersom tungtveiende hensyn taler for det, og de kreditorene som har motsatt seg ordningen, åpenbart ikke har rimelig grunn til det.

Dersom gjeld skal konverteres til egenkapital, kreves det at generalforsamlingen i selskapet under rekonstruksjon, beslutter dette. Det er foreslått regler som skal innebærer at generalforsamlingen trenger et mindre flertall til slike beslutninger i forbindelse med rekonstruksjon, enn det som normalt kreves.

6. Det skal bli vanskeligere å heve selskapets kontrakter under rekonstruksjonsprosessen

Ifølge det nye lovforslaget, kan ikke en kreditor kreve heving av en kontrakt dersom hevingen er krevd innen de 4 siste ukene før begjæring om rekonstruksjon er kommet inn til retten. Dette gjelder derimot kun dersom hevingen er begrunnet i betalingsmislighold, og dersom selskapet under rekonstruksjon ikke har innrettet seg etter hevingen.

7. Forenklede regler for små selskaper

Lovforslaget inneholder også en forskriftshjemmel, slik at det kan vedtas forenklede regler for rekonstruksjon for små foretak i forskrift.


AVSLUTNINGSVIS


Slik vi vurderer det, vil flere av endringene i det nye lovforslaget, i stor grad bidra til at man faktisk oppnår regjeringens formål, å hindre konkurs for levedyktige selskaper. Et eksempel på dette er muligheten til å begjære rekonstruksjon på et tidligere tidspunkt. Dette øker sjansen for at rekonstruksjonsprosessen begynner mens det fortsatt er likvide midler i selskapet, noe som igjen øker sjansen for å få til en rekonstruksjon. Et annet eksempel er at det kan være lettere å få lånefinansiert videre drift under rekonstruksjonen og kostnader ved rekonstruksjonen, på grunn av nye regler om pantesikkerhet for dette. Manglende muligheter til å dekke slike kostnader med friske penger, har tidligere hindret selskaper i å kunne begjære gjeldsforhandlinger. Alternativet har da vært å begjære selskapet konkurs.